I går skjedde det noe merkelig, noe som jeg vil huske lenge.. Jeg og ett vennepar var på graven til min mann, det var oppholdsvær og varmt... hvorpå jeg la ned noen blomster og holdt en stille takke- tale til min mann. Da jeg hadde snakket ferdig, og vissket hvil i fred... ... var det som himmelen åpnet seg og regnet fosset ned, jeg sto fortsatt og tenkte at pytt pytt litt vann gjør ingenting blir bare litt våt.,,, da økte regnet i styrke.. så det kjenntes ut som hagl mot huden.. og vi måtte bare ta beina fatt til bilen på parkeringsplassen. Da vi hadde kjørt ut fra Kirkeplassen og tittet bakover, skinnte sola igjen. Hvordan skal jeg forstå dette som hendte...? Var det ett tegn eller...?
Bloggpause
for 9 år siden
2 kommentarer:
Jo, jeg tror du fikk et tegn fra din kjære..
Jeg tror våre kjære avdøde er med oss selv om vi ikke alltid er oppmerksom på tegnene som de gir..
Varm klem...
Så vakkert! ja du får ta det som et godt tegn. har hørt slike berettelser før. litt merkelig.. men hvem vet..
et utrolig vakkert bilde!
Klem fra meg! :)
Legg inn en kommentar