Navnene i novellen er oppdiktet.
------------------------------------------
"Jeg vil ha en liten hund. " Slik lød sangen,
Thomas kunne den utenat og han sang på den hver dag.
Thomas var fylt fem år og han var veldig glad i dyr, han ønsket seg en hund til jul, han hadde spurt mor og far flere ganger om de ikke kunne ha en hund, men de bare fant på unnskyldninger som "at vi har ikke lov å ha hund her i blokka," vi har ikke tid til å ha hund, vi har jo arbeide å passe, å en hund skal ikke behøve å være alene hele dagen "
Hver dag tidlig om morgenen gikk Thomas til førskolen, han gikk så tidlig for da møtte han så mange som gikk tur med hundene sine, det så så koselig ut, og noen ganger fikk han klappe hundene og spurte hva de hette, det var max, floyd og trixi, trixi var en søt hund med myke krøller og hengende ører, Thomas likte å hilse på trixi for hun var så snill og kosete. "Sånn hund vil jeg ha" tenkte Thomas, men han måtte ha en plan først.-------------------
Om ettermiddagen gikk han rett på rommet sitt og lagde en plakat som han hengte på døra si, der sto det med store røde bokstaver. " JEG TENKER" så satte han seg på en stol borte ved vinduet og så utover alle husene og blokkene, han visste hvor trixi bodde, han kunne så vidt se den blokka der de hadde gått inn med hunden, der fikk de jo ha hund hvorfor kunne ikke han, Thomas syntes det var urettferdig. Nå hadde han tenkt ferdig og visste hva han skulle gjøre, resten av dagen gikk han rundt og bare visste hva han skulle gjøre, han gikk rundt og så veldig hemmelighetsfull ut.
Neste morgen våknet han tidlig og visste at det var Lørdag, i dag skulle det skje og han følte seg spent og glad. Han smilte hemmelighetsfull ved frokostbordet og hans foreldre så spørrende på han, men han hadde ikke tenkt å fortelle dem noe.
-
Glemt var Trixi og planen hans, nå måtte han redde julen, fort løp han hjem til blokka si oppover trappene og rev opp døra, ikke noe julepynt ikke juletre, ingenting. Han stelte seg midt på gulvet med hendene i siden slik de voksne kunne stå når de snakket alvorlig..
"Har dere virkelig klart å glemme julen i år" sa Thomas med alvorlig bebreidene stemme, han så morsk ut.
"Alle de andre i blokka har hengt opp stjerner og lys allså" han sa det så hardt han kunne, selv om gråten satt i halsen hans, at de kunne,, han som hadde gledet seg til jul og hva med alle julegavene.Thomas fløy inn på rommet sitt og slamret døren igjen etter seg. tankene fløy rundt i hodet hans, han hadde jo vært snill hele året, ingen julegaver, ingen julenisse, ingen jul... han boret hodet ned i puta si kjente bare at han ville skrike høyt i protest, han hadde aldri følt seg så lei før.
---------------------------------------------
" Skal vi fortelle det nå" ? Spurte mor til Thomas.
" Tja vi burde vel det, men det er jo i morgen det skjer så da ser han det nok selv" svarte faren. "Vi kan jo ha noen hemmeligheter vi også" Sa han og smilte lurt.
Elise Nikket stille og la bort strikketøyet, hun fikk gå og lage noe mat, hun var litt bekymret for Thomas, men hun gledet seg til i morgen, hun gledet seg som en liten unge, hun visste at alt ble bra igjen i morgen og jul ble det nok likevell. Nå sto hun og lagde mat og nynnet på en julesang, mens hun smilte ved tanken.
Egentlig hadde hun og knut en hemmelighet også, hun smilte der hun sto og rørte i maten.
ved matbordet var Thomas stille han tenkte på julen det ville nok bli den tristeste julen på alle år. han tenkte på forrige jul da han hadde fått en rød tråbil og nye ski. han hadde blitt så glad, men nå.. han kjente tårene presse på.. kanskje han kunne reise til mormor i julen, hun hadde så fin jul med juletre, gaver og kaker.
Thomas takket pent for maten, så skyndte han seg opp på rommet sitt, der på kommoden sto den, sparegrisen, han tømte ut de få sparepengene sine og lurte på om det var nok der til bussen til mormor... han håpet det..
i morgen ville han reise dit, ja det ville han.
Senere når Thomas hadde lagt seg, tittet Elise og knut inn og så etter at Thomas Sov derretter listet de seg ut til bilen, de skulle ikke være lenge borte de skulle bare se til at alt var i orden til i morgen, da skulle Thomas få en skikkelig overaskelse og Knut også, Elise lo litt for seg selv.
så stoppet Knut forann ett lite hus som det lyste ut fra vinduene og i stuevinduet hang en stor julestjerne, inne sto ett pyntet juletre med masse gaver under og det var lunt og varmt, det skulle bli en lun og fredelig jul..
De hadde sett over at alt var i orden og skyndte seg ut til bilen, ikke verdt å la Thomas være alene for lenge heller.
----------------------------------------
Det skulle bli godt å komme hjem å legge seg, Elise kjennte at hun var sliten, det hadde vært en lang dag, det var bestandig så mye å gjøre føre jul og i år var det ekstra mye.
Det var sent da de endelig var hjemme og låste døren bak seg, de tok en liten titt innom Thomas og så at han fremdeles sov. så slukket de lyset og gikk å la seg, Elise sovnet nesten med en gang... Knut lå å leste litt i ei bok slik han pleide hver kveld, litt etter sov han også med boka ved siden av seg.
------------------------------------------
Neste morgen våknet Thomas tidlig det var helt stille i huset, foreldrene hans sov nok enda, han mumlet for seg selv, " de bare lå å sov istedet for å julepynte i huset," han skulle vise dem han at han kunne finne julen selv. Han kledde seg og tok med ranselen sin med litt tøy i og de kronestykkene han hadde spart, de var spart til en liten hund, men nå trengte han de for å finne julen.. Han listet seg stille ut og skvatt litt i det smekklåsen klikket igjen etter han...Thomas løp ned trappene og ut på veien, han visste akkerat hvor bussen til mormor gikk, han hadde vært med mor på besøk dit før og visste hvor han skulle gå av, han måtte bare dra i stoppesnora ved den store røde låven langs veien åsså var det det gule huset over veien.. han skulle klare dette... Thomas kjente hvordan hjertet hans slo da bussen kom og han gikk på, la alle kronestykkene i handa på sjaføren og sa han skulle til mormor.
--------------------------------
Sjaføren så på kronestykkene og så at det var alt for lite, men han var glad i barn så det fikk gå for denne gangen.
"Reiser du alene i dag" spurte sjaføren, og Thomas nikket.. Thomas satte seg forann slik at han kunne se når de nærmet seg låven og huset til mormor. Thomas Kjente at han var sulten og angret at han ikke hadde spist noe før han dro. Han gledet seg til å komme til julepyntet hus og mormor.
Han hadde endelig funnet julen.
-------------------------------------
"Du får komme ut på Kjøkkenet å få i deg noe varm kakao " sa Mormor. Thomas så at hun hadde satt fram noen kaker og kakao, han kjente hvor sulten han var.
----------------------------------------
Da Elise skulle vekke Thomas, fant hun han ikke og ranselen hans var borte og sparegrisen tømt, hun løp ned til Knut og fortalte at Thomas hadde rømt.
"Vi må lete" sa Knut.
Elise og Knut hadde løpt fra rom til rom og leitet etter Thomas, de hadde gått hele oppgangen i blokka fra loft til kjeller, de hadde vært på lekeplassen og spurt alle som de møtte.
"Kanskje vi må ringe politiet og etterlyse han" sa knut.
Elise Skyndte seg inn på soverommet der mobilen lå på nattbordet, og skulle akkerat til å ringe, da hun så at hun hadde fått inn en melding på telefonen... Hun leste det som sto og trakk en lettelsens sukk.. hun gikk inn i stua til knut og fortalte at Thomas var hos hennes mor og at han ble kjørt hjem senere. Hun så hvordan Knut slappet av.
"Da kan vi kjøre siste lasset " sa han. "Du får be din mor kjøre han hjem etter fem" Han smilte.
------------------------------------
Thomas og mormor hadde spist kaker og saft, og de hadde spist kjøttkaker til middag, slike store gode kjøttkaker som bare mormor kunne lage, Thomas hadde spist kjempemange og nå følte han seg såå søvnig, han strevde med å holde øynene oppe.. og så plutselig sovnet han bare.. etter en halvtime vekket mormor Thomas og sa at hun måtte kjøre han hjem, han kjente at allt i han protesterte, han hadde jo reist hit for å finne jula, og hjemme var det ikke noe god jul liksom ikke ett juletre engang. " Nei" sa Thomas, "Jeg vil ikke, ikke i det hele tatt" han trampet i gulvet for at mormor skulle forstå at han ikke ville hjem, han ville jo bare ha litt jul hos mormor.. "Men " sa mormor, " dine foreldre har en overaskelse til deg og den kan ikke vente til i morgen skjønner du" hun klappet han lett over hodet. Motvillig fulgte han med til bilen, hele veien satt han med bøyd hode og tenkte for seg selv, kanskje mormor ikke ville ha han der i jula. han grøsset og spurte med tynn stemme. " liker du meg ikke mormor" Mormor stoppet bilen og så på han. " Jo klart jeg liker deg, men dette som venter på deg i kveld er suuuperviktig" hun smilte..
hun visste...
-------------------------------------
" stopp Har du glemt hvor jeg bor eller" mormor svarte ikke hun bare smilte og fortsatte. Thomas så forskrekket på mormor som satt der og smilte mens hun kjørte, var det noe galt her eller, kanskje han ble kidnappet, kanskje hun ikke var mormor. De var snart ute av byen og Thomas så alle de små koselige husene med julestjerner og lys, tenk om de kunne pyntet slik i blokka hjemme.. Endelig stoppet Mormor ved ett lite gult hus med julestjerne og lys i vinduene, det lignet litt på mormors hus.. hadde de kjørt i ring, Thomas klødde seg i hodet og ville gå inn i bilen igjen.. Da han hørte en kjent stemme som ropte på han, det var hans mor, men hva gjorde hun her.`? Thomas så ut som ett stort spørsmålstegn. " Velkommen hjem Thomas" sa hun.. Hjem ? hadde det klikka for alle sammen nå da, Thomas visste da godt at han bodde i blokk, ingen skulle lure han.. Nå kom også hans far ut, han skyndte seg bort til Thomas og løftet han opp, "Vi får vel gå inn å titte litt " sa han og blunket til Elise.
-------------------------------------
Knut satte Thomas ned midt i stua rett forran juletreet med alle gavene under, Thomas gned seg i øynene flere ganger, noe så vakkert, her bodde ihvertfall noen som pyntet til jul. Thomas så seg rundt men så ingen andre enn mor , far og mormor, og under treet sto det mange pakker, de hadde sikkert mange barn der i huset.
Han snudde seg og så seg rundt i stua, merkelig de hadde samme sofa og bord som Thomas hadde hjemme i blokka. Knut Kremtet litt og sa " Kom Thomas jeg vil vise deg rundt" Så gikk han opp noen trapper med Thomas og åpnet en blåmalt dør. Thomas ble bare stående å måpe, de hadde maken kommode og seng som Thomas også, han så spørrende på sin far som bare sto og smilte.
-------------------------------
"Velkommen til ditt nye hjem" sa Knut. "Jeg håper du vil trives bedre her i vårt nye hus." Thomas så fremdeles måpende ut, det tok litt tid før han forsto hva faren hans hadde sagt. Knut tok sønnen sin på fanget og begynnte å fortelle, " Jeg har byttet jobb og fant ut at dette huset lå nærmere den nye jobben" han dro pusten litt før han fortsatte. " mor din og jeg har jobbet i det stille sent om kveldene i hele desember med flyttingen og julepyntinga i det nye huset, det var derfor det ikke var noe juleting i blokka " Thomas så med store øyne på far sin, " Så da får jeg jul alikevell" ? han så spørrende ut. "Skal vi ikke bo i blokka mere" ? Så kom han til å tenke på Trixi, han ville ikke få hilse på den hunden lengre, ikke se den en gang, han følte at han ble litt trist.
"Men Thomas, det er en ting som er Suuuperviktig, så vi får gå ned til de andre nå"
Thomas tuslet etter sin far, hva kunne være så suuuperviktig da. ?
Vel nede i stua hadde Elise og Hanna (mormor) satt seg i sofaen og ventet spent, på gulvet sto en stor eske med hull i, og på en lapp sto det ..
Til Thomas ,
fra Mamma og pappa.
"Jeg tror du må åpne den fort " Sa Elise og smilte lurt. Thomas så på den store esken og foreldrene sine med spørrende blikk, " er det dette som er så suuuperviktig en stor eske" Han trengte litt hjelp av far for esken var så stor og godt teipet igjen, men endelig var den åpen, Thomas sto helt stille og så og så, det lå en liten brun og hvit hvalp der, noe så nydelig og lite. Først var han helt taus men så brøt hylet fram, det var nesten så taket løftet seg, "En hund En Hund" Hylte han mens han løp rundt og rundt. Så satte han seg ned ved siden av Esken og gledestårene trillet nedover kinnet hans og han visste at dette var suuuperviktig..
--------------------------------------
Den vesle hvalpen ble forsiktig løftet opp og lagt i fanget til Thomas, "Min hund, Hunden min" Hvisket Thomas mens han klappet og koste med Hunden. "Men du får finne ett navn til din nye venn, Ett Guttenavn allså " sa Knut og lo litt.
Thomas visste Navnet med en gang
"den skal hete Trux" sa han stille.
Knut og Elise var klar over at dyr ikke skulle gies i julegaver, men hadde gjort ett unntak i år, og de var bege enige i at det var de voksne som hadde ansvaret for hunden, fram til Thomas ble voksen nok.
Og så var det noe med barn og dyr.
Dessuten hadde Elise sluttet i jobben sin, så hun kunne være hjemme å se etter hunden når Thomas var i førskolen... Og det var jo ikke så store hunden, en vakker hund av blandingsrasen, lignet litt på en teddybjørn. Etter at de hadde spist og pakket opp alle gavene, var Thomas så trøtt at han ville gå å legge seg, "Kan jeg få ha Trux med meg i senga, " spurte han forsiktig,,
Knut kremtet litt og sa det var vel best den lå i stua, en skulle ikke la dyr få den vanen, mente han.
Thomas sov urolig og våknet midt på natta av at han var tørst... stille listet han seg ned trappa, der midt på gulvet sto esken, han bøyde seg ned og løftet Trux opp i armene sine, "Du skal ikke ligge her alene skjønner du, ingen skal ligge alene" hvisket han til hunden.
Han hadde helt glemt hvor tørst han var. Thomas dro dyna godt rundt seg og Trux, og slik sovnet de begge.
Elise lå å smilte for seg selv, det var ikke lenge igjen nå hun gledet seg og det ville bli den fineste gaven av alle.Den største gaven.
